Jeg har gitt opp Konservativt

Siden valget 2017 har partiet som i dag heter Konservativt vært mitt parti, til tross for en kortere periode for et par år siden hvor jeg var ute pga uenigheter innad i fylkeslaget. Onsdag 29.mai 2024 bestemte jeg meg for å ta farvel. 

Konservativt støtter ikke Ukraina

Årsaken til min utmeldelse er nokså enkelt og rett fram. Våren 2021 - ett år før invasjonen - forsto jeg at partiets ledelse hadde et godt forhold til Russland i den da pågående konflikten i østlige Ukraina, og Russlands okkupasjon av Krim. 

Erik Selle skrev da et innlegg til Resett som argumenterte for partiets syn. Jeg leste det, og selv om det var en uvanlig vinkling og brøt med konsensus i Norge syntes jeg det var gode argumenter. I den situasjonen som den gangen eksisterte kunne en snakke om at Russland var presset av vesten. Men det endret seg ett år etter. 

I februar 2022 invaderte Russland Ukraina, og alle tidligere synspunkter om ansvar og løsninger forsvant ut døra. Det hersket ingen tvil om at Russland selv var ansvarlig for invasjonen, og at ingen ansvar for dette lå noen andre steder. Dette synpunktet ble delt av alle i Norge, bortsett fra i to leire; Rødts venstreside, og partiene Norgesdemokratene og Konservativt. 

Jeg reagerte sterkt og krevde internt at partiet støttet Ukraina offentlig. Dette ble etter hvert gjort igjennom et vedtak i sentralstyret et par måneder etter invasjonen startet. Det av sent, men det var godt; partiet hadde plassert seg som en sterk støtte til demokratiet og forsvaret av Europa. 

Trodde jeg. 

29.mai 2024 møtte jeg noe helt annet. Et innlegg i avisen Dagen fortalte en helt annen historie. Ifølge innlegget har partiledelsen blant annet igjennom PodCasten Henriksen og Selle og i Helge Lurås sin PodCast i Inyheter har partileder Erik Selle fortsatt støtten til Russland, og russiske argumenter som sier at vesten har ansvaret for krigen. 

Det enkle i dette er at partiets leder ikke ser ut til å bry seg om hva partiet faktisk vedtar politisk. Det er et alvorlig slag mot partidemokratiet. Den andre siden av det er forståelsen av forholdet mellom det autoritære Russland og det frie demokratiske vesten. Spesielt alvorlig er dette når en vet at de baltiske statene, Polen og flere andre grensestater i Europa har slåss seg ut av russernes jerngrep og vil ikke for alt i verden komme under deres styre igjen. 

Da må vi forstå at vi må forsvare dem. 

Dette var min enkle forklaring på hvorfor jeg har gitt opp Konservativt.