De viktigste enkeltsaker

Samfunnets endring er omfattende, men ikke alt er negativt. Her nevner jeg de viktigste områdene der samfunnet beveger seg bort fra våre tradisjonelle verdier.

Avdemokratisering 

Norge har fortsatt valg, og det er ingen juks som er avslørt av betydning for hvem som har blitt valgt til et verv. Men vi ser en økende mangel i systemet; vedtak i politiske organer (de som skal bestemme) blir ikke gjennomført av de som skal utføre dem (ansatte). Dette skjer i kommunene, fylkeskommunene og regjeringen. 

I et kommunestyremøte ble det vedtatt å innføre et kort for de barn og ungdom som falt igjennom systemet og ble stående på utsiden når de andre barna deltok i aktiviteter som kostet penger. Vedtaket var lovlig og greit, men administrasjonen - som antakelig ikke var enig - lot være å gjennomføre det. 

Slik skjer i mange kommunestyrer. Det er ikke så farlig, sier du kanskje. Men det ER farlig. Det er skadelig for demokratiet. Dette var et eksempel med en liten enkeltsak, men det angår mange og langt større saker. Også i regjering. Vi har til og med opplevd i Norge at tap i høyesterett ikke gjør at regjeringen utfører det de er lovpålagt å utføre. Det virkelig farlige er at det ikke får noen konsekvenser.  

Dette viser at det holder ikke bare å ha lovlydige og ærlige politikere. Vi må også ha lovlydige og ærlige byråkrater. Det trengs derfor mange kristne inn i alle slike roller, i hele samfunnet. Og det trengs mange som ber for dem slik at de kan stå selv når det blåser rundt dem. 

Dehumanisering 

Vi har nå i snart 50 år hatt en lov som tillater å ta liv i Norge. 13. juni 1975 ble abortloven vedtatt. Før denne datoen var det forbundet med straff å ta en annen persons liv. 

I dag er det en annen debatt som pågår om dehumanisering. Nå er det ikke barna, men de eldre og syke som er målet. Det har flere navn men kalles ofte aktiv dødshjelp. Eutanasi er den faglige termen. Det finnes ingen lov for dette ennå, men presset på dette øker. Det er mest snakk om de som er syke, som lider mye og som ikke har noen håp om bedring. 

Retten til liv er 100 % avgjørende for et sivilisert samfunn. For om noen har rett til å ta en annen persons liv, hva hindrer en annen i å ta ditt liv? Verdien av menneskelivet blir svært lavt. Det er allerede slik at noen sammenligner menneskets verdi med dyrets verdi. 

Det trengs kristne leger og sykepleiere, assistenter, vernepleiere, hjelpepleiere og andre ved norske sykehus og i helseinstitusjoner som kan snakke for alle som har liv. Det må sies igjen og igjen at menneskets liv har en egenverdi, og ingen har rett til å ta noen annen persons liv. 

Den private eiendomsretten

Sammen med retten til liv står retten til eiendom; Både fysisk eiendom som i et hus eller en bil, og å eie deg selv, og alt du har av evner og gaver til f.eks å produsere. 

Når du er i arbeid som ansatt har du inngått en avtale med en annen eller et selskap om å kjøpe din arbeidskraft, mot at du får penger tilbake (lønn). Du produserer noe som arbeidsgiver vil ha, og du får penger tilbake som du vil ha. Så lenge du skriver under en slik avtale frivillig fungerer dette som det skal. 

Når din arbeidsgiver skal utbetale pengene til deg må han første fjerne noe av det. Han tar bort den delen som myndigheten har bestemt at du skal betale i forskuddsskatt på inntekten. Hvert år justeres dette i skattemeldingen, slik at overbetalinger blir betalt tilbake til deg. Har du betalt for lite må du betale det som mangler innen september det årets du får skattemeldingen. 

Noen mener at dette systemet er tyveri, og det finnes det gode argumenter for. Men siden vi lever i et samfunn der mye av det vi trenger er betalt av staten ved disse skattepengene (fordeling) er det også gode argumenter for at systemet kan tolereres i et demokrati. Men det må begrenses, og vi nærmer oss en grense for dette. 

For det er ikke bare før du får lønna utbetalt du betaler skatter og avgifter. Nei, alt du kjøper har i seg et beløp som skal til staten (merverdiavgift). Mye du kjøper har også særavgifter i tillegg, som kjøretøy, drivstoff, alkohol og mye importert mat.

Det er en fin linje mellom et godt system for dekning av fellesskapsutgifter og brudd på retten til eiendom. Samfunnet er på vei over denne linjen. Det er ikke bare et økonomisk spørsmål, men er direkte knyttet til den enkeltes rett til seg selv, de evner en har, og det en eier. 

De vestlige verdiene 

Liberalt demokrati, menneskerettigheter, retten til liv og eiendom, medmenneskelighet og omsorg for sin neste; dette er grunnpilarer i de vestlige verdiene. De politiske ideologiene liberalisme og konservatisme har disse i seg. De står i kontrast til ideologiene fascisme, kommunisme og islamisme. 

For 3 generasjoner siden ble fascismen beseiret i en verdenskrig. For 1 generasjon siden ble kommunismen beseiret i en kald krig, også verdensomfattende. Islamismen er derimot ennå ikke beseiret, og både kommunismen og fascismen har våknet til livet igjen i vår tid. Det er fremdeles klart flertall for demokratiet i alle vestlige land, men det har blitt redusert flere steder. 

Våre verdier vil falle sammen hvis ingen kjemper for dem. Kampen står ikke bare blant politikere, men også i media, i underholdningsbransjen, på arbeidsplassen og i de forskjellige lag og foreninger som finnes overalt i vårt samfunn. Vi må ikke gjemme oss; vi må delta. Vi må spre kunnskapen om de gode holdningene, folk må se våre verdier i praksis. 

Det gjelder å be og det gjelder å gå ut.